Har du nok tillit til deg selv?

17. okt.

Noe av det mest grunnleggende for å ha det godt, for å ha god selvtillit og god selvfølelse mener jeg er å ha tillit til deg selv. Hvis alle her i verden hadde hatt tillit til seg selv, så tror jeg verden hadde vært et så utrolig mye bedre sted. Hvorfor det? JO, fordi vi har et mentalt system som tar vare på oss og som forsøker å styre oss i riktig retning, men som vi dessverre har «lært» oss å overse i altfor stor grad. Vi lever utenifra og inn, istedenfor innenfra og ut. Vi tror det er alle andre som påvirker hvordan vi har det, i stedet for å se at den eneste som kan påvirke deg, dine tanker og handlinger, er deg selv.

Egentlig kan man spørre seg om vi har sluttet å ta ansvar for oss selv. Hvis du ikke er fornøyd med jobben, hva skyldes det? Er det kanskje sjefen, eller arbeidsmiljøet, eller hun utrolig slitsomme kollegaen som tar så mye plass og tid? Hvis du er stressa på grunn av for mye å gjøre hjemme og på jobb- er ungene for masete, jobben for krevende eller er det kjæresten/samboeren din som bidrar for lite? Vi har veldig lett for å prøve å fikse alt «der ute», i stedet for å gå inn og kjenne etter: Hva tror jeg om disse situasjonene? Hva er riktig for meg å gjøre nå? Hva kan jeg påvirke? Hvilke valg har jeg? Du har veldig liten, om noen, påvirkningsmulighet på de rundt deg. Den eneste du kan påvirke er faktisk deg selv. All endring som skjer og alle valg som tas, kommer innenifra et menneske.

Da et av barna våre var nyfødt, fikk jeg en bekreftelse på hvor viktig det er å ha tillit til seg selv. Barnet vårt hadde i et par dager vært annerledes enn det pleide. Det sov mer, gråt mer, var urolig. Jeg kjente at det begynte å plage meg, og jeg følte at det var noe som ikke stemte. De aller fleste rundt meg sa; «Det er bare magevondt», «alle babyer har sånne perioder» osv, osv. Jeg ble veldig usikker av dette, og følte at jeg var hysterisk, og en typisk «overbeskyttende» mor, så jeg sa til meg selv at de andre sikkert hadde rett. Barnet ble ikke noe bedre og tilslutt vant imidlertid noe inni meg som pushet på, og vi dro på legevakta. Derfra ble vi sendt direkte videre til Drammen sykehus, hvor vi ble liggende et døgn. Det var et virus, for så vidt ufarlig, og gutten ble helt fin igjen, men det ble en viktig lærepenge for meg som mor. Jeg forsto at jeg må lytte til meg selv, og med det mener jeg lytte, ikke til intellektet og det kjøret som noen ganger er oppe i hodene våre, men til den følelsen som kommer når jeg vet noe er viktig og riktig. Det er et slags øyeblikk av sannhet, eller bare en slags visshet, hvor jeg akkurat der og da bare VET at det stemmer. Mange kaller det intuisjon eller magefølelse. Gjør du noe som ikke er riktig, ikke bra for andre, ikke godt for verden så er jeg overbevist om at denne følelsen er der og sier fra, på en måte stritter litt imot. Det er bare det, at dersom du ikke er vant til å lytte etter den følelsen, ja da overser vi den, og det er ofte da vi tar de dårlige valgene både for oss selv og for andre.

Til slutt må jeg bare si at det å ha tillit til seg selv, betyr ikke at man ikke skal rådføre seg med andre, eller at du skal slutte å diskutere kjæresteproblemer eller utfordringer med barn og jobb med venner. Det betyr at du ber om hjelp når du trenger det, fordi du VET at du trenger hjelp. Det betyr at du VET at den som tar den endelige beslutningen og valget i enhver situasjon, det er DEG og ingen andre, og det betyr at du bruker intuisjon/magefølelsen- det som kommer innenfra, i stedet for å bare lytte til hodet. I hodet foregår det ofte mye rart, men det er et helt annet blogginnlegg😊