Alle gjør så godt de kan
For en stund siden satt jeg i bilen og tenkte over en trening som en av ungene mine hadde vært med på. Jeg var litt irritert og oppgitt fordi jeg syns det var mye rot, mye køståing for barna og trenergenet i meg ville bare ta over, overbevist om at jeg kunne gjøre det bedre naturligvis. Jeg planla hvordan jeg tydelig og klart skulle si fra at dette ikke var godt nok, og foreslå at kanskje flere kunne bidra. Det var da jeg fikk en innsikt som har betydd mye for meg siden. Disse trenerne; de gjør jo så godt de kan, det gjør vi jo alle, hele tiden. Alltid. Hvis vi kunne gjort ting bedre, ja da hadde vi gjort det bedre. Når du kjefter på ungene over bagateller, da er det fordi du er sliten eller stressa, og ikke får til noe annet. Når du gir tilbakemelding til en kollega eller medarbeider som ikke er noe hyggelig, da er det alltid en god grunn for dette også. Når du gjør en dårlig presentasjon, så fikk du kanskje ikke forberedt deg godt nok av ulike årsaker. Felles for alle disse tingene er jo du gjorde så godt du kunne. Du forsøkte ikke å gjøre det dårlig? Du kunne gjort det bedre, ja, men du klarte ikke der og da!
Dette ble en veldig viktig innsikt for meg, som har betydd mye videre for hvordan jeg møter barna mine, venner, kollegaer. Ja, egentlig på alle områder i livet så ble dette en viktig innsikt å ta med seg videre. Da jeg så dette, ikke bare intellektuelt men intuitivt, så ble forskjellen ganske enorm. Det gjør at jeg kan møte folk rundt meg på en helt annen måte. I stedet for å (bare) bli irritert, så blir jeg også nysgjerrig. Jeg forstår at vi lever i ulike virkeligheter. Jeg kan nå respondere på en annen måte, kommunisere med mer empati og omsorg. MEN ikke minst, det gjør at jeg er være mye rausere med meg selv! Ok, kanskje det ikke alltid er perfekt eller kjempebra, men vet du hva, vi gjør så godt vi kan. De gangene det ikke er bra, da vet vi det. I de aller fleste tilfeller så er for øvrig mer enn (bra) nok!!!
