Hva gjør jeg når det gjør vondt

«Det spenner seg i hodet og det spenner seg i kroppen. Gråten sitter i halsen, og alt virker bare så vanskelig. Den vonde klumpen i magen gnager og gjør vondt, og gjør at jeg blir rastløs og urolig. Føler meg utslitt og utkjørt, uten helt å forstå hvorfor. Det vil si, jeg forstår på en måte hvorfor, men samtidig stoler jeg ikke på det, fordi jeg føler jeg burde klart det bedre, fikset dette bedre. Alle andre klarer det jo. Tankene kjører seg fast og jeg kjenner at det tar litt overhånd. Det blir vanskelig å være med de jeg har rundt meg. Vanskelig å glede seg sammen med barna, og jeg vil egentlig bare sitte for meg selv og tenke gjennom ting en gang til for å se om jeg har glemt noe, eller om jeg kan komme frem til svaret og en god forklaring på hvorfor det er sånn. Jeg håper og tror at når jeg tenker gjennom det nøye en gang til, da vil jeg finne ut av det. Når jeg finner ut av det, da blir det bedre.»

Dette er en beskrivelse fra en kvinne jeg jobbet med, som hadde det vanskelig. Jeg tror det er gjenkjennbart for mange, det er det hvert fall for meg. Det er ikke et godt sted å være, men det er sted mange av de jeg jobber med, er oftere enn de ønsker. Det de ønsker seg aller, aller mest er å komme til et sted hvor tankene får pause, hvor denne tornadoen de befinner seg i, roer seg ned, slik at det blir plass til andre ting. Tid til hverdagen og til glede og balanse, og det å bare være seg selv. Men hvordan?

Nettopp situasjoner som dette kan personlig coaching hjelpe deg med, men nedenfor vil jeg dele noen andre observasjoner som hjelper mange med å komme ut av de negative tankene og bekymringene de sliter med. Du kan også lese mine fem tips for personlig vekst og utvikling.

Mange leter etter hvorfor

De aller fleste som har det slik vil ut av det, fortest mulig. Det er derfor det er så naturlig å lete etter hvorfor. “Hvorfor kjenner jeg på uro? Hvorfor har jeg disse negative tankene? Hvorfor klarer jeg ikke bare glede meg over det jeg har rundt meg?”

Vi mennesker er ofte slik, at så fort vi får et svar på hvorfor, da er det lettere å akseptere, lettere å forstå. Da kan vi henge det på en knagg, og det blir for mange lettere å gå videre, fordi de lar det være med det- i stedet for å gruble videre. Utfordringen er at vi ikke alltid finner et opplagt svar på hvorfor, eller vi stoler ikke på det svaret vi får. Vi fortsetter å lete, og jo mer vi leter, jo mer kjenner vi på ubehaget.

Få av oss tenker over de gode tankene og følelsene vi har, men så fort det er negativt så er det noe vi må finne ut av. Men er det det? Er det noe forskjell på positive og negative tanker, sånn egentlig? Eller styres det bare av hvor vi er akkurat den dagen? Det å forstå mer av hva som faktisk skaper negative tanker og hvordan vi vokser som menneske, kan være til stor hjelp.

Se om du kan legge bort jakten på svar på spørsmålet “Hvorfor?” Det er veldig lite nytt å finne i grubling og tankekjør. Stort sett roter vi bare rundt i det samme kaoset, som også fikk oss inn i de vonde følelsene. Se om du heller kan følge det som gir deg en god følelse. Så fort du har andre tanker eller er tilstede, så vil også de vonde tankene og følelsene være minimert eller til og med borte.

Da vil du også gi deg selv muligheten til å se noe nytt. Noe som faktisk kan ta deg ut av de vonde tankene.

“hvordan gjør jeg det da?”

Kanskje du ser at hvorfor ikke gir så mye. At veien ut av det ikke nødvendigvis er grubling eller enda mer tanker. Det å se at tilstedeværelse er noe av nøkkelen er fornuftsmessig logisk og høres riktig ut. Men hvordan? Hvordan få til det?

Det er jo ikke sånn at du har lyst til å tenke så mye. Lyst til å bekymre deg og kjenne på stress og bekymringer. Du vet jo at det egentlig ikke er sånn du er. Du er jo en som er glad, energisk og som kan glede deg over til og med små ting. Det er jo dit vi vil!

Aksept er et viktig ord i personlig utvikling, og første skritt på veien for å bli kvitt bekymringer, tanker og indre uro. Men hva handler aksept egentlig om? Mange skremmes av ordet aksept, fordi de tror det betyr at man skal godta det man står i, og at det betyr at man blir værende der. Det er langt unna sannheten. Aksept er hovednøkkelen for å gå videre. Det er først når du kan akseptere hvor du er, at du kan gå videre. For aksept handler om nettopp det- hvor er du akkurat nå, i dette øyeblikket.

Utover det så er det så enkelt at det er vanskelig. Gjør det beste du kan der du er nå. Det er det første skrittet som er det viktigste. Du trenger bare å fokusere på det første skrittet. Hva er den første tingen du kan gjøre som kan gjøre at du glemmer deg selv litt? Ta en god kopp kaffe? Holde på i hagen? Gå en tur?

Er du sliten, deppa og nedfor- da er det greit å sette seg ned, gråte litt hvis det trengs, ringe noen som kan trøste hvis det er naturlig, sove hvis kroppen trenger det. Så handler det om, sakte, men sikkert, å ta utgangspunkt i der du er, og begynne å rette fokus mot noe annet. Noe som gir deg noe, noe som er viktig for deg, noe som gjør deg lettere til sinns, noe som bygger deg opp. Begynne å kjenne etter hva som faktisk er deg, og hva som er tankene dine. Øve deg på å la hodet få hvile, og heller lytt til det som kommer fra visdommen i deg. Det som gir en god følelse. Den stemmen vil hjelpe deg. Den vet hva som er best for nettopp deg, for at du skal få det bedre. Ofte er det nærmere enn du tror.